logo

Søk

Du er her:

Skolens blinde flekk

? Etter å ha fulgt de minste fra de var seks måneder gamle, skal nå barna følges videre inn i skolen: Hvem snubler? Hvem sklir rett inn? ? Barn som ikke får utviklet sin sosiale kompetanse på skolen, faller ofte utenfor også i arbeidslivet. Sosial kompetanse er skolens blinde flekk, mener Terje Ogden, prosjektleder i Barns sosiale utvikling og Atferdssenterets forskningsdirektør.

Tekst: Astri Vannebo

Lederen for prosjektet «Barns sosiale utvikling» er strålende fornøyd foran neste milepæl. Med 18 millioner kroner fra Forskningsrådet går nå ferden videre inn i skolen for den unike studien. Etter pangstarten i 2006 henger utrolig mange av familiene stadig med på lasset og gir av sin tid og innsikt i egne smårollinger. Atferdssenterets forskningsdirektør er også i høy grad spent på hva forskerne vil finne ut i fortsettelsen.

− Mye har skjedd siden disse barna kom inn i vår forskning. Vi har fått full barnehagedekning. Hvordan virker det på barna? De nye reglene for pappaperm, hvordan slår de ut? Dette er det utrolig spennende å følge med på, sier Terje Ogden, forskningsdirektør på Atferdssenteret og psykologiprofessor ved Universitetet i Oslo. Som en av Norges fremste atferdseksperter, er han en hyppig aktør i det offentlige ordskiftet omkring atferd og skole, alltid parat til å slå et slag for at skolen også må se verdien i den sosiale utviklingen hos elevene, og ikke bare henge seg opp i PISA-undersøkelser og andre kartlegginger av målbare faktakunnskaper.

− Hvor mye har sosial kompetanse å si for hvordan barna klarer seg på skolen?

− Sosial kompetanse er viktig av to årsaker. For det første er det viktig for vennekonstellasjoner; hvordan en skaffer seg venner og holder på dem, hvordan en får andre til å føle seg velkomne, noe som er viktig for trivselen og for det å lære, også om det å forholde seg til autoriteter. På motsatt side finner vi de venneløse og utagerende. For det andre bør en i skolen utnytte den læringskompetansen som ligger i dette. Hvem er det som gjør skolearbeidet og hjemmeleksen som de skal? Det er ikke nødvendigvis de «flinke». Det er først og fremst de sosialt kompetente. Vi vet en del om at de sosialt kompetente utnytter læringskompetansen sin bedre, sier Ogden, som også er prosjektlederen for Barns sosiale utvikling. Han frykter at det nok er litt tilfeldig hvor mye skolen vet å utnytte dette. Det er ikke nok kunnskap, mener han.

− Dette er skolens blinde flekk. Jeg kaller det gjerne for den skjulte læreplanen. For hvordan lærer barna egentlig om vennskap, eller om sjalusi. Jo, dette er ting de lærer mens de egentlig lærer noe annet. Som John Lennon sier det: Livet er det du gjør mens du egentlig holder på med noe annet. Her finnes det store uavhentede gevinster. Vi ser oss blinde på PISA-undersøkelser og læring innenfor språk og matematikk.

− Hvorfor er det så viktig med norsk forskning?

− Den kulturelle og sosiale innramminga kan være annerledes i andre land. På enkelte områder er vi like. På andre områder kan det være store forskjeller. Oppdragelsen kan være mer eller mindre «streng». Det kan være forskjeller i lærere og undervisningsmåter. Noe kan være overførbart, noe er helt unikt. Det at vi ikke har stor fattigdom og ikke så store sosiale forskjeller for eksempel, kan påvirke synet på læring. Hva får vi så ut av særegen norsk forskning? Vi finner blant annet ut av på hvilke områder vi er like – og hvor vi er forskjellige.

− Hva er den største utfordringen i norsk skole i dag?

− Å verne om barns psykiske helse! Å forhindre sosial utstøtelse av barn som er annerledes. Å unngå å plassere barn i spesielle klasser eller grupper. Fordi dette igjen innvirker på frafallet i videregående og på deltakelsen i arbeidslivet. Seks av ti unge uføretrygdede har en psykiatrisk diagnose. Ungdom mellom atten og tjueni år utgjør den største økningen av gruppen uføretrygdede. I perioden 2000–2009 økte denne gruppen med 41 % mot 24 % i alle aldersgrupper. Mange av disse er de samme gruppene av barn som fikk undervisning utenfor klasserommet, sier direktøren. Han liker veldig dårlig at enkeltelever eller grupper av barn trekkes ut av klasserommet.

− Vi skal jo ha en inkluderende skole, men den er faktisk ikke det. Ikke gjennomført, i alle fall.

Tråden som går fra utstøtelsen på skolen og fram til det å falle utenfor i arbeidslivet, er like tydelig som den er rød: Den heter sosial kompetanse, og er det noe som det legges økende vekt på i arbeidslivet, så er det det. De som mangler sosial kompetanse faller utenfor. Terje Ogden viser til en ECON-rapport som sier det samme om økte krav til kommunikative ferdigheter i arbeidslivet: Det moderne samfunnet stiller like store krav til sosiale samhandlingsferdigheter som til lesing, skriving og regning.

− Du omtaler studien som unik. Hva er det som gjør den så unik?

− Det har aldri noen gang tidligere vært studert barn så grundig. Vi følger dem, fra seks måneder, og videre skritt for skritt fra familien, via barnehagen – og nå til skolen. Det er historisk. Det er jo andre undersøkelser som studerer liknende tema, men de er ofte utelukkende basert på spørreskjema, noe som gir et helt annet frafall enn hva denne undersøkelsen gjør, hvor det er personlig kontakt mellom familiene og intervjuerne. Det fine med å kunne følge dem over tid, er at vi kan studere utviklingsbanene. Andre undersøkelser stopper opp ved toåringen, ved treåringen eller fireåringen, som punkter i en utvikling. Vi ser utviklingsbanene, hvor noen barn utvikler seg lineært, mens andre pendler gradvis mellom ytterlighetene. Vi kan se hvordan atferdsproblematikk øker eller avtar i takt med utviklingen av sosial kompetanse. Hvilken reiserute har disse individene i barndommens landskap? Hva er det som bestemmer retningen? Det er jo så mange muligheter og hypoteser om hva som avgjør: Fra familien, familiestruktur og flytting, til barnehagen og sosioøkonomiske forhold.

I forskningens verden er det lov å tenke ett og ett prosjekt om gangen – men det er også lov å ha drømmer om framtida. Og når det gjelder undersøkelsen Barns sosiale utvikling håper han det ikke er slutt på lenge, lenge.

− Forhåpentligvis har vi da produsert så mye og god forskning, at prosjektet reklamerer for seg sjøl og at vi dermed får støtte til å følge dem enda videre på skoleveien. Et håp – og en drøm.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

 
 

NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge AS

Essendrops gate 3
Postboks 7053 Majorstuen

0306 Oslo, Tlf: 23 20 58 00
post@nubu.no

Aktuelt
Om oss
Kurs og konferanser

Våre nettsteder

www.nubu.no
www.pmto.no
www.swis.no
 

Nettredaktør: Inger-Hege Utgarden. Ansvarlig redaktør: Kristine Amlund Hagen. ©2022 | Personvern