logo

Søk

Du er her:

Jevnaldrende søsken og barns selvregulering

Jevnaldrende søsken kan ha betydning for barns selvregulering. I en forskningsartikkel, basert på data fra Barns sosiale utvikling, har Agathe Backer-Grøndahl og Ane Nærde studert hva som kan forklare individuelle forskjeller i selvregulering ved fireårsalder.

Livet med søsken innebærer at en må lære å tilpasse seg – og vente på tur.Selvregulering innebærer det å kunne regulere tanker, følelser og handlinger. Selvregulering har betydning for sosiale, emosjonelle og skolefaglige forhold både i barndommen og voksenlivet. Vi mangler imidlertid kunnskap om hva som forklarer individuelle forskjeller i barns selvregulering, selv om vi vet at både gener, sosioøkonomiske forhold og erfaringer i barndommen spiller inn. Dette er en av de første studiene som undersøker betydningen av søsken og barnehageerfaringer for barns selvregulering.

Søsken, barnehage og familiebakgrunn

I denne studien så forskerne på flere forhold:

  • det å vokse opp med én eller flere jevnaldrende søsken,

  • barnehageerfaring (det å gå i barnehage, antall timer per uke, samt størrelsen på barnegruppen), og

  • familiens sosioøkonomiske bakgrunn

Finnes det en sammenheng mellom disse tre forholdene og individuelle forskjeller i barns evne til selvregulering? Og er i så fall dette forskjellig for kognitive og emosjonelle aspekter ved selvregulering?

Jevnaldrende søsken kan ha betydning

Resultatene viste at de barna som vokste opp med en jevnaldrende søsken i løpet av sine første tre leveår hadde noe bedre emosjonell selvregulering ved fireårsalder, enn de som var enebarn eller hadde mye eldre søsken.

Sosioøkonomisk bakgrunn var relatert til kognitiv regulering, men ikke emosjonell.

Det var derimot ingen robuste og tydelige sammenhenger mellom barnehagevariablene og selvregulering.

Å venne seg til å måtte vente

En mulig forklaring på at jevnaldrende søsken kan ha betydning for barns emosjonelle selvregulering, er at barn som har søsken må venne seg til å vente, dele, dempe frustrasjon og kontrollere følelsene, mens enebarn – eller barn med veldig mye yngre eller eldre søsken – ofte får oppmerksomheten til foreldrene på en annen måte.

Sammenhengen som framkom mellom sosioøkonomisk status og selvregulering støtter opp under internasjonale funn, og viser at assosiasjonen også er til stede i utvalg med relativt høy sosioøkonomisk status.

Backer-Grøndahl, A., & Nærde, A. (2016). Self-regulation in early childhood: The role of siblings, center care and socioeconomic status. Social Development. Advance online publication. doi:10.1111/sode.12216

Illustrasjonsfoto: Colourbox

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

 

NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge AS

Essendrops gate 3
Postboks 7053 Majorstuen
0306 Oslo


Tlf: 23 20 58 00
Epost: post@nubu.no

Organisasjonsnummer: 985.638.187.
Elektronisk faktura: Invoice.907386@vismabpo.no
 

Meld deg på vårt nyhetsbrev

 

Nettredaktør: Ida Viksveen Larsen. Ansvarlig redaktør: Kristine Amlund Hagen. ©2022 | Personvern og informasjonskapsler.