logo

Søk

Du er her:

  • Forside
  • Aktuelt
  • Hvordan utjevne kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner?

Hvordan utjevne kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner?

I forbindelse med videreføringen av forskningsprosjektet Barns sosiale utvikling, holdt Terje Ogden, seniorforsker ved NUBU, fagdag i Drammen om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner.

Fagdag i Drammen: Terje Ogden, ved NUBU, snakket om hvordan vi kan legge til rette for å utjevne kjønnsforskjeller i skolen. Her sammen med Ole Magnus Hetland, Kompetansesenter for barnehage, skole og oppvekst, Læringsløp Drammen og Görel Bringedal, forskningskoordinator i Barns sosiale utvikling, NUBU. Foto: Kristin Horn Talgø.– I barnehagen ser jeg noen gutter som løper rundt i fri lek med bokser på hodet, og veldig snart får de beskjed fra de voksne om ikke å løpe inne og å sette boksene tilbake på lekerommet.

Ole Magnus Hetland, utviklingsrådgiver ved Kompetansesenter for barnehage, skole og oppvekst, Læringsløp Drammen, beskriver en opplevelse fra en barnehagehverdag om hvordan voksne møter gutters lek i en situasjon der de kanskje skulle fått utfolde seg fritt. 

For det er ulikheter mellom gutter og jenter, nærmere bestemt kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner, som er tema for dagen. Nylig kom Stoltenberg-utvalget med utredningen «Nye sjanser – bedre læring» (NOU 2019:3). Utvalget har sett på hvilken kunnskap vi i dag har om årsaker til kjønnsforskjellene i skoleprestasjoner og utdanningsløp, samt om hvilke tiltak som kan settes inn for å utjevne disse forskjellene.

Terje Ogden var medlem i utvalget, og holdt fagdag om kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner for ansatte som jobber med barnehager, skoler og oppvekst i Drammen, Nedre Eiker og Svelvik.

Komplekse årsaker

Det er ikke tilfeldig at fagdagen blir holdt i Drammen. NUBU fikk nylig midler fra FINNUT-programmet til Norges forskningsråd til å videreføre det longitudinelle forskningsprosjektet Barns sosiale utvikling. Helt siden oppstarten i 2006 har prosjektet hatt svært god deltakelse fra familier, barnehager og skoler i alle de 5 deltakende kommunene i Buskerud og Telemark fylke (Drammen, Skien, Porsgrunn, Bamble og Tinn). Den nye forskningsstøtten gir forskerne mulighet til å følge barna i studien videre inn i ungdomsårene. I anledning at datainnsamlingen starter opp igjen i år, arrangerte NUBU fagdag for ansatte som jobber med barnehager, skoler og oppvekst. En tilsvarende fagdag er også blitt gjennomført for aktuelle deltakere i Telemark fylke.

Stoltenberg-rapporten har skapt mye debatt etter at den kom ut. Kritikere av utredningen mener blant annet at rapporten gjør gutter til tapere og at man i for stor grad sikter mot at guttene skal bli mest mulig like jentene. For jenter gjør det gjennomsnittlig bedre enn gutter på skolen. Årsakssammenhengene er imidlertid komplekse og utvalget kan ikke vise til forskningsbasert kunnskap som sier noe bestemt om hva som forårsaker de store kjønnsforskjellene.

Ogden la fram flere forhold To hovedhypoteser: Stoltenberg-utvalget kan ikke konkludere, men har lagt fram to årssakshypoteser for kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Foto: Kristin Horn Talgø.som kan ha betydning for at jenter gjør det bedre i skolen: Jentene modnes tidligere, de er gjennomsnittlig bedre på å planlegge og holde orden (selvregulering), de er ofte mer utholdenhet og de har jevnt over bedre sosial kompetanse, for å nevne noe.

– Vi må tørre å snakke om modningsforskjellene, mener Ogden.

 

 

Veldig gjenkjennbart

– Det som ble beskrevet om kjønnsforskjeller i tilnærming til skole og skoleoppgaver er veldig gjenkjennbart fra egne barns skolegang. Også det som Ole Magnus beskrev på begynnelsen av dagen om hvordan noen ansatte møter leken til barn. Vi møter ofte barns lek på veldig ulik måte, noen tillater mer «bråkelek»/ «risikolek», mens andre heller ønsker at det skal være mer rolige aktiviteter. Jeg mener at vi må være reflekterte i forhold til hvordan vi fremmer eller hemmer ulike lekformer og barns uttrykk gjennom lek. Og hvordan dette påvirker utviklingen av kjønnsforskjeller, sier Ellen Marie Winther, styrer i St.Hansberget barnehage i Drammen. 

Også Jon Espen Palm kjenner seg godt igjen i kjønnsforskjellene som er beskrevet. Han er rektor på Kjøsterud ungdomsskole i Drammen. 

– En av de største utfordringene vi ser i et klasserom er når en gutt får makta i klasserommet og dominerer med en holdning hvor det å gjøre lite på skolen får status. Og vi ser hvor utrolig mye det har å si hvis jentene tar makta ved å tørre å si fra, og hvor stor betydning dette har for dynamikken, forteller han.

Hjelp til ikke å snuble

Der jenter skårer høyt på planmessighet, skårer gutter derimot høyere på selvoppfatning og mestringstro.

– Mange gutter går gjennom skolen med store nederlagsopplevelser som er unødvendige, sier Ogden. 

– Kanskje er det feil måling av prestasjoner i skolen. Tiltakene som kommer fram i rapporten skal løfte opp guttene, men ikke på bekostning av jentene.

Mandatet til Stoltenberg-utvalget var klart: «Alle elever har rett til like muligheter for god læring i skolen.»

– Vi må hjelpe gutta så de ikke snubler i starten, men klarer seg videre inn i arbeidslivet og samfunnet for øvrig, sier Ogden.

Behov for å bli sett

Ett av tiltakene for å utjevne kjønnsforskjellene som er foreslått er en støttemodell med tre nivåer. Alle elever vil få en lik grunnopplæring i sosiale ferdigheter på nivå en. I alt 80 til 90% av elever på en skole ligger her. Nivå to vil rettes mot tidlig og tilpasset innsats for de 5-10 % av elevene som sliter på skolen av ulike årsaker, men hvor det ikke er behov for spesialpedagogiske tiltak. Til slutt vil nivå tre favne de 1-5 % av elevene som har behov for hjelp og tiltak som ligger utenfor skolens mandat og kompetanseområde. Her vil det være skolens ansvar å organisere hjelp mellom de relevante instansene, for eksempel PPT og barnevernet.

I 2007 innførte Finland en slik tre-trinns modell med svært gode resultater. PALS-modellen Tre-trinns modell: Finland har hatt gode erfaringer ved innføring av tre-trinns modellen i skoler. PALS-modellen i Norge bruker også samme modell. Foto: Kristin Horn Talgø.har operert med denne tre-trinns modellen i Norge siden 2002. 

På nivå to har utvalget foreslått et mentor-opplegg for en lærer som følger opp elever som har behov for litt ekstra oppmerksomhet og støtte for å komme seg gjennom dagen.

– Det øker trivsel og frammøte blant elever med lav sosial tilknytning. På den måten kan vi forhindre at små problemer utvikler seg til å bli store. Noen trenger ganske lite. De trenger å bli sett, den lille ekstra oppmerksomheten, påpeker Ogden.

Hva betyr dette for oss?

Sosial kompetanse fremmer læring, og et bedre sosialt tilbud i skolen er lagt fram som et av tiltakene fra Stoltenberg-utvalget. Den norske skolen er også en språkorientert skole. Det er flere mestringsarenaer for språkmektige elever enn det er for elever som er sterkere på romforståelse og matte.

Blant tiltakene som er foreslått for å forbedre gutters prestasjoner i skolen er derfor flere valgmuligheter i fag og fordypning, mer variert undervisning og mer elevaktiv læring. Rapporten skal ut på høring. Ogden er tydelig på at tiltakene man velger å satse på må være de som folk faktisk har lyst til å gjennomføre.

– Jeg er enig med Terje i at heldagsskole ikke nødvendigvis vil være et godt tiltak. Jeg tror ikke alt bør skje innenfor en 9-5 tankegang, men at elevene må få lære å organisere seg sjøl utenfor skolen også. Men det kan være en god tanke med et 11. skoleår, et friår, hvor elever får mulighet til å finne seg sjøl før de velger veien videre, mener Jon Espen Palm.

Ellen Marie Winther tror det er viktig at vi løfter diskusjonen opp omkring disse temaene som ble tatt opp på fagdagen, for å utvikle profesjonsfellesskapet i barnehagen og diskutere ny forskning. Hva betyr denne utredningen for oss som jobber med barn og unge i barnehage og skole?

– Vi som jobber i barnehage har, som Ogden sier, en stor mulighet til å påvirke hverdagen til barna og vi skal være bevisste og reflekterte i forhold til hva vi tilbyr barn i barnehagen. Det er spennende å se nå hva politikerne ønsker å satse på framover i ett langtidsperspektiv.

Veien videre: Det ble en engasjert fagdag i Drammen og ble avsluttet med informasjon om den nye datainnsamlingen i Barns sosiale utvikling som starter i 2019. Foto: Kristin Horn Talgø.

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

 
 

NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge AS

Essendrops gate 3
Postboks 7053 Majorstuen

0306 Oslo, Tlf: 23 20 58 00
post@nubu.no

Aktuelt
Om oss
Kurs og konferanser

Våre nettsteder

www.nubu.no
www.pmto.no
www.swis.no
 

Nettredaktør: Inger-Hege Utgarden. Ansvarlig redaktør: Terje Christiansen. ©2019 | Personvern