logo

Søk

Du er her:

  • Forside
  • Aktuelt
  • Selvregulering, skolefaglige prestasjoner og atferdsvansker – hvordan henger det sammen?

Selvregulering, skolefaglige prestasjoner og atferdsvansker – hvordan henger det sammen?

Mange studier har vist at barns evne til selvregulering – det vil si hvor godt de klarer å regulere egne tanker, følelser og atferd – kan si noe om både faglige prestasjoner og om hvordan de har det på skolen når de kommer i skolealder. Men hvilke mekanismer ligger bak?

Foto: Shutterstock

Hva er sammenhengen mellom selvregulering, skolefaglige prestasjoner og atferdsvansker? Dette har forskere fra NUBU og RBUP Øst og Sør nå undersøkt i en ny studie der de har benyttet data fra den longitudinelle studien Barns sosiale utvikling. Resultatene ble nylig publisert i det anerkjente tidsskriftet Child Development.

Agathe Backer-Grøndahl (tidligere NUBU, nå RBUP Øst og Sør) har sammen med Ane Nærde (NUBU) og Thormod Idsøe (NUBU) undersøkt to teorier om hvordan barns tidlige evne til selvregulering, deres skolefaglige prestasjoner de første skoleårene og eventuelle atferdsvansker henger sammen. Den ene teorien sier at barn som har bedre selvregulering i førskolealderen vil ha mindre atferdsvansker og dermed også bedre relasjoner til andre barn på skolen. Dette kan igjen føre til bedre skoleprestasjoner. Den andre teorien hevder at ulike former for selvregulering, såkalt varm (hot) og kald (cool) selvregulering, har forskjellig betydning for henholdsvis skoleprestasjoner og atferdsvansker. Begrepet kald selvregulering omhandler rent kognitive selvreguleringsferdigheter, og er ifølge teorien særlig relatert til barns skolefaglige prestasjoner. Varm selvregulering omhandler barns evne til å regulere seg selv i situasjoner som er emosjonelt betingede, og antas å være mer relatert til atferdsvansker.Agathe Backer-Grøndahl. Foto: RBUP Øst og Sør.

Forskerne fant delvis støtte for begge teoriene. Det var bare barnas evne til varm selvregulering, altså den emosjonelle formen, som påvirket utagerende atferd, mens både varm og kald selvregulering hadde betydning for barnas skolefaglige prestasjoner. De fant også noe støtte for at varm selvregulering hadde en indirekte effekt på de skolefaglige prestasjonene via utagerende atferd. Det vil si at bedre varm (men ikke kald) selvregulering førte til lavere nivåer av utagerende atferd, som igjen førte til bedre skoleprestasjoner.

Forskerne understreker at effektstørrelsene i studien var små, og at resultatene derfor ikke bør brukes som direkte grunnlag for praktiske tiltak. Studien bidrar imidlertid med ny og viktig kunnskap om mulige mekanismer og sammenhenger mellom barns tidlige evne til selvregulering og deres faglige og sosiale fungering i de første par skoleårene.

 

Backer-Grøndahl, A., Nærde, A. & Idsøe, T. (2018). Hot and Cool Self-Regulation, Academic Competence, and Maladjustment: Mediating and Differential Relations. Child Development. doi.org/10.1111/cdev.13104.

 
Illustrasjonsfoto: Shutterstock.
Portrettfoto: RBUP Øst og Sør.

 

 

Venn tipset!

Din venn har blitt sendt en e-post om denne artikkelen.

 
 

NUBU – Nasjonalt utviklingssenter for barn og unge AS

Essendrops gate 3
Postboks 7053 Majorstuen

0306 Oslo, Tlf: 23 20 58 00
post@nubu.no

Aktuelt
Om oss
Kurs og konferanser

Våre nettsteder

www.nubu.no
www.pmto.no
www.swis.no
www.barnssosialeutvikling.no

Nettredaktør: Inger-Hege Utgarden. Ansvarlig redaktør: Terje Christiansen. ©2018 | Personvern